kinofil
Romerske keisere
Her er en nesten fullstendig oversikt over romerske keisere fra Augustus i 27 f. Kr. og fremover med skuespillere som har spilt dem og filmer/TV-serier hvor de skildres enten i hovedroller eller i bakgrunnen. Denne siden er underveis, og fremstår derfor som litt uferdig.
​
På bildet Peter Ustinov som en litt misfornøyd Nero i Quo Vadis (1951).
En nesten fullstendig oversikt over romerske keisere fra Augustus til Theodosius den store
Charles Laughton som Nero i Cecil B. DeMilles Sign of the Cross (1932).
Nesten fordi lista blir veldig lang om vi tar med alle fra 200-tallet. Denne oversikten begynner med Augustus/Oktavian. Julius Cæsar, som har gitt navn til keiser, kaiser, tzar, var diktator på livstid da han ble drept, men regnes ikke som den først keiser. Det gjør Augustus.
​
​
​(27 f. Kr. - 14) Augustus, (Oktavian) første keiser, grandnevø og utpekt arving etter Julius Caesar (drept 44 f. Kr.) - det julo-claudiske dynasti - Oktavian dukker ofte opp i birollen som antagonist til Marcus Antonius og Kleopatra i de mange skildringene som er basert på William Shakespeares Antony and Cleopatra, som igjen var basert på den greske historikeren Plutarks beretning om Marcus Antonius. Oktavian blir gjerne presentert som en usympatisk, listig, ikke spesielt modig og uspiselig ung mann. Ambisjonene er det ingenting i veien med, men han er ingen Marcus Antonius (som også er grunnen til at han trakk der lengste strået i maktkampen). Max Pirkis (Rome, 2005-2007), spilte den yngre Oktavian i første sesong, Simon Woods tok over i sesong to som den noen år eldre. Roddy MacDowall (Cleopatra, 1963), Ian Keith (Cleopatra, 1934). Som den voksne og aldrende Augustus, i I Claudius, (1976) Brian Blessed. The Caesars (1968) er som I, Claudius (1976) fjernsynsteater. Den førstnevnte produsert av Granada for ITV og den andre BBC. The Caesars er i svart-hvitt, er enkelt iscenesatt og er mer dempet i tonen enn I, Claudius både hva angår nakenhet (selv om ingen som har vært innom Netflix eller HBO vil reagere i dag), ondskapens vesen og skuespillet. Augustus ble spilt av Roland Culver.
(14–37) Tiberius, Augustus´stesønn - det julo-claudiske dynasti. Tiberius møter vi i den tyske Barbaren (2020) om Arminius/Armin/Herman som ledet cheruskerne i motstanden mot romerne med et de mest katastrofale nederlagene for romerske styrker i Teutoburgerskogen. Her snakker alle romerne latin og det gir serien et særpreg en kan savne når romerne snakker som britisk overklasse. Tiberius spilles her av Giovanni Carta. I nevnte I, Claudius (1976) tolkes rollen av George Baker. Uforglemmelig tolket av Peter O´Toole i Caligula (1979) som den aldrende, perverte keiseren som nyter sløve dager tilbaketrukket fra Roma. George Relph spilte Tiberius i Ben-Hur (1959)
(37–41) Caligula, Tiberius´grandnevø - det julo-claudiske dynasti. Malcolm McDowell, ingen over, ingen ved siden. Caligula (1979) har vært kontroversiell fra første opptak, og en av mange mysterier er hvordan i all verden produsentene klarte å overbevise en grand old man som Sir John Gielgud i en film som manusforfatter Gore Vidal beskrev som "easily one of the worst films ever made". I en hyllest til Peter O´Toole forteller Malcolm McDowell følgende historie om sitt forhold til O´Toole: "Why I loved him so much is that he never took anything, especially that film, too seriously. In fact his very first words to John Gielgud on the set were: "Hello, Johnny! What is a knight of the realm doing in a porno movie!?" We all had a good laugh about that." Les mer om Caligula i ny klipp på Guardian: ‘An irresistible mix of art and genitals’: Caligula finally comes to Cannes
(41–54) Claudius, Caligulas onkel - det julo-claudiske dynasti. Derek Jacobi spilte ham i serien oppkalt etter boken oppkalt etter ham, I Claudius, (1976). Charles Laughton var i gang med tolkningen av ham i den ikke fullførte filmatiseringen av Robert Graves romaner I, Claudius (1934) og Claudius the God (1935) med Josef von Sternberg som regissør. Filminnspillingen ble avsluttet i 1937 etter at flere problemer underveis toppet seg med at filmens Messalina, Merle Oberon ble skadet i en bilulykke. Filmopptak og historien om filmen er dokumentert i The Epic That Never Was, (1965). I Caligula (1979) ble han spilt av Giancarlo Badessi.​
(54–68) Nero, Claudius´ stesønn - det julo-claudiske dynasti. Neros fulle navn var Claudius Cæsar Augustus Germanicus (født 15. desember 37, død 9. juni 68), født Lucius Domitius Ahenobarbus. Spilt av bla. Charles Laughton i Cecil B. DeMilles Sign of the Cross (1932). Peter Ustinov tar den helt ut som en spinnvill Nero i Quo Vadis, noen år senere i 1951 regissert av Mervyn LeRoy og Anthony Mann. En stjernespekket versjon som ble laget med Alberto Sordi som Nero i Mio figlio Nerone (1956). Handlingen spinner løst rundt historien om hvordan Nero forsøkte å bli kvitt sin brysomme mor Agrippina den yngre (barnebarnet til Marcus Agrippa og Julia, keiser datter av keiser Augustus) og vice versa. Agrippina spilles av ingen ringere enn Gloria Swanson. I rollen som Neros andre hustru Poppea finner vi Brigitte Bardot og som hans rådgiver og lærer Seneca, Vittorio De Sica. Et forsøk på en historisk revisjon (selvom det er langt fra en renvasking) finner vi i Nero i Imperium: Nerone (2004) med Hans Matheson i rollen som keiseren som helst vil sitte med sin lyre og synge sanger om kjærlighet og det enkle livet. Christopher Biggins spilte ham i I, Claudius (1976). Dom DeLouise spilte Nero i Helsprø verdenshistorie/History of the World: Part I (1981), regi Mel Brooks.
(68–69) Galba, utpekt av soldatene som keiser - de fire keiseres år.
(69) Otho, militær leder - de fire keiseres år.
(69) Vitellius, militær leder - de fire keiseres år.
(69–79) Vespasian, militær leder - det flaviske dynasti.
(79–81) Titus, Vespasians sønn - det flaviske dynasti.
(81–96) Domitian, Vespasians sønn - det flaviske dynasti.
(96-98) Nerva, utpekt som overgangshersker - det nerva-antoninske dynasti.
(98–117) Trajan, Nervas adopterte sønn - det nerva-antoninske dynasti.
(117–138) Hadrian, Trajan verge - det nerva-antoninske dynasti.
(138–161) Antoninus Pius, adoptert av Hadrian - det nerva-antoninske dynasti.
(161–180) Marcus Aurelius, adoptert av Antoninus Pius - det nerva-antoninske dynasti. Spilles av Richard Harris i Gladiator (2000). I den episke The Fall of the Roman Empire (1965) ble han spilt av Alec Guinness.
(161–169) Lucius Verus, adoptert av Antoninus Pius; samstyre med Marcus Aurelius - det nerva-antoninske dynasti
(180–192) Commodus, Marcus Aurelius´sønn - det nerva-antoninske dynasti. Joaquin Phoenix skildrer den gladiatorhungrige keiseren i Gladiator (2000). I The Fall of the Roman Empire (1965) tolkes Commodus av Christoffer Plummer.
​
***
​
(193-211) Severus - det severanske dynasti.
(211-212) Geta, sønn av Severus - det severanske dynasti.
(211-217) Caracalla, sønn av Severus og medkeiser inntil han drepte broren - det severanske dynasti. Caracalla ble selv drept av Macrinus som var prefekt (militær leder) for pretorianergarden, og lot seg selv utrope til keiser. Regjeringstiden hans ble så kort at han aldri rakk å sette sine sandaler i Roma som keiser. Ble beseiret og drept i et slag i 218.
​(218-222) Heliogabalus, Caracallas nevø og blant de sprøeste keiserne. Han giftet seg i løpet av sitt attenårige liv, fem ganger, skal ha prostituert seg selv i keiserpalasset, og i det hele tatt. Oppførselen hans førte til at bestemoren bestemte at nok var nok og fikk ham drept og erstattet av fetteren Alexander Severus, også han av det severanske dynasti.
***
(284-305) Diokletian, militærkommandant som ble keiser og delte Romerriket i et øst- og vest-rike.
***
(306-312) Maxentius, medkeiser med Konstantin, og byggherre av Maxentius-basilikaen på Forum Romanum.
(306-337) Konstantin I (den store), første keiser som lot seg omvende til Kristendommen.
***
​(379-395) Theodosius (den store), kjent som keiseren som gjorde kristendommen til statsreligion i 392. Søndag ble obligatorisk helligdag og all annen religion forbudt.
​Se oversikten Roman Emperors på IMDB.
Kontakt meg for innspill
Jeg setter stor pris på om du sender meg en melding hvis du ser noe her som du ønsker å kommentere, feil eller uklarheter, innspill eller tips om steder, filmer, kunst eller andre tanker du måtte få om Roma.