kinofil
Guide til KI for filmsøk
Her finner du noen tips og eksempler på hvordan du kan bruke ChatGPT eller andre språkmodeller, til å utforske filmer om historiske hendelser og virkelige personer. Basert på min egen erfaring med å sortere og strukturere "historisk film" har jeg sparret med ChatGPT om hvordan vi kan bruke smart "prompting" eller "ledetekster" for å optimalisere responsen i samtaler (dette kan sikkert også overføres til dialog med andre intelligenser enn kunstig).
Målet er å vise hvordan du kan stille spørsmål som gir deg mer dyptgående svar, historiske sammenhenger og relevant kontekst for undervisning eller personlig interesse. Et annet viktig aspekt er å bidra til en kvalitetssikring av informasjon og kildekritikk.
Tips til prompting!
-
Fortell hvem du er og formål med spørsmålet ditt; hva du skal bruke filmen til og hvilken målgruppe; "Jeg er en historielærer som skal ha en VG3-klasse på utdanningsprogrammet kunst, design og arkitektur."
-
Vær spesifikk hva angår tidsperiode og tema.
-
Angi sjanger om dette er viktig for deg - eller mer generelt presiser alle forhold som du mener er relevante.
-
Be om vurdering av historisk nøyaktighet.
-
Følg opp med ledespørsmål som knytter filmen til bestemte perspektiver eller vinklinger i undervisningen. Ta gjerne med læreplanmål.
-
Vær kildekritisk - kryssjekk svaret og særlig der svarene inneholder spesifikke påstander.
-
Bruk svarene fra KI til å forbedre promptingen. Fortsett til du blir fornøyd!
​
Eksempel: "Foreslå en film som viser hvordan de politiske konfliktene mellom nord og sør utspilte seg under den amerikanske borgerkrigen med fokus på president Lincolns rolle. Gjengi kort tema i filmen og vurder hvor historisk troverdig fremstillingen er, graden av fiksjonalisering, kildegrunnlag, samt egnethet i undervisning."
Svar ChatGPT:
​
"En film som gir en innsiktsfull skildring av de politiske konfliktene mellom nord og sør under den amerikanske borgerkrigen, med fokus på Abraham Lincolns rolle, er "Lincoln" (2012), regissert av Steven Spielberg.
​
Kort om filmens tema
"Lincoln" følger de siste månedene av Abraham Lincolns liv og presidentskap, med hovedfokus på hans innsats for å få gjennom det 13. grunnlovstillegget, som skulle avskaffe slaveriet i USA. Filmen skildrer de politiske kampene i Kongressen, Lincolns strategiske forhandlinger og hans samarbeid med både tilhengere og motstandere. Filmen illustrerer Lincolns lederskap og hans innsats for å holde unionen samlet midt i en svært splittet nasjon.
​
Historisk troverdighet
Filmen er generelt kjent for å være historisk nøyaktig. Manusforfatter Tony Kushner hentet inspirasjon fra Doris Kearns Goodwins biografi Team of Rivals: The Political Genius of Abraham Lincoln, som gir et detaljert bilde av Lincolns politiske evner og strategier. Mange hendelser og dialoger er basert på faktiske historiske dokumenter og hendelser. Det er likevel noen dramatiserte scener og dialoger som er lagt til for å intensivere handlingen, men filmen tar få friheter med viktige fakta eller hendelser.
​
Graden av fiksjonalisering
For å holde spenningen oppe og skape et engasjerende drama, inneholder filmen enkelte oppdiktede samtaler og situasjoner som dramatisk grep. Likevel regnes de fleste karakterene og hendelsene som tro til historiske kilder, noe som gjør filmen til en pålitelig kilde til innsikt i tidens politiske klima og Lincolns kamp for enhet og rettferdighet.
​
Kildegrunnlag
"Lincoln" baserer seg i stor grad på Kearns Goodwins forskning, i tillegg til dokumenterte kilder som brev og historiske notater fra perioden. Filmen har blitt anerkjent av historikere for sin grundige research og autentiske rekonstruksjon av hendelser og stemninger i Washington, D.C., på den tiden.
​
Egnethet i undervisning
"Lincoln" er svært godt egnet for undervisning på videregående nivå og høyere, spesielt i samfunnsfag og historie. Filmen gir et verdifullt innblikk i politiske prosesser, demokratiske prinsipper, og Lincolns personlige etikk og lederskap. Fordi filmen er dialogdrevet og har en kompleks politisk tematikk, passer den best for eldre elever som kan analysere og reflektere over de sosiale og politiske utfordringene Lincoln stod overfor. Filmen kan fungere som et sterkt grunnlag for diskusjoner om demokrati, lederskap, og moral i politikk." (ChatGPT).​​​
Vær kildekritisk!
Så langt, alt godt? Tipset virker godt, men kan vi stole på det ChatGPT påstår om "graden av fiksjonalisering" og "kildegrunnlag". Her bør vi ty til en søkemotor for å finne svar. Et søk på "historical accuracy in lincoln movie" ga treff på flere artikler som delvis støtter påstandene, men som også tilfører mer kontekst. Disse må på sin side vurderes kildekritisk - History News Network stiller nettopp spørsmålet: "How Historically Accurate is "Lincoln"?" og svarer blant annet slik:
​
"Critics of the movie have pointed out that there were other events happening at the same time, which helped to push the 13th Amendment forward and end the war. Professor Eric Foner points out that “slavery died on the ground” as well as in the House, due to abolition efforts by feminist leaders like Susan B. Anthony, the Emancipation Proclamation, and the actions of free blacks themselves. However, the absence of such events is not really historical error, but rather a choice of focus. The movie is about Lincoln, and the politicians on both sides of the aisle who were directly involved in the process of passing the 13th Amendment and ending the war -- not about the actions of other involved parties, however important they might have actually been to the historical event. Their stories are not this movie’s to tell."
​
Slik kan en hente inn nyttige innspill til undervisningen og gi elevene en forankring av filmens tema til læringsmål.
​
Debatten rundt historiske filmers troverdighet bør etter min mening alltid være en del av lærerens undervisning og begrunnelse for bruk av film som læremiddel.
Fiksjon og fakta i historiske drama
Like sikkert som at det kommer nye norske filmer om andre verdenskrig, er debatten som de fører med seg om deres virkelighetsforankring. Dette gjelder ikke bare krigsdrama, men også biografiske filmer og er heller ikke reservert norske historikere og filmskapere. Kort sagt, det er alltid en potensiell konflikt mellom filmskapere og historikere når fortiden skal dramatiseres. Blant filmene som ble mye debattert i Norge var "Max Manus" (2008). La oss se hva ChatGPT har å si om debatten.
​
Spørsmål: Kan du oppsummere debatten om skildringen av faktiske forhold i den historiske krigsfilmen "Max Manus"?
​
Svar ChatGPT:
"Filmen "Max Manus" (2008), som handler om den norske motstandsmannen Max Manus under andre verdenskrig, har skapt debatt i Norge om hvorvidt den gir en troverdig skildring av faktiske hendelser og mennesker fra motstandskampen. Her er hovedpunktene i debatten om filmens historiske nøyaktighet:
​
1. Trofaste skildringer vs. dramatisering
-
Positive vurderinger: Filmen har fått ros for sin generelle autentisitet, spesielt i sin fremstilling av sentrale hendelser i Max Manus’ liv som sabotasjen av tyske skip og hans psykologiske kamper etter krigen. Mange mener at filmen på en effektiv måte fanger essensen av motstandsmotivasjonen, kamper og risikoer, samt krigens ødeleggende effekt på Manus selv.
-
Kritikk for dramatisering: Noen kritikere påpeker at filmen overdriver eller endrer enkelte hendelser for å skape dramatisk effekt, noe som kan gi seerne et forenklet bilde av motstandsarbeidet. Eksempler inkluderer filmens fremstilling av Gestapo-offiseren Siegfried Fehmer som en sentral motstander og enkelte samspill mellom motstandsfolkene.
2. Karakterfokus og utelatelse av andre aktører
-
Karakterdrevet historie: Filmen fokuserer nesten utelukkende på Max Manus og hans nærmeste krets i motstandsgruppen, noe som gir filmen en personlig vinkling, men samtidig utelater andre viktige personer og grupper i motstandskampen. Dette har ført til kritikk om at filmen gir et snevert bilde av motstandsarbeidet.
-
Utelatelse av kommunistiske motstandsgrupper: Enkelte historikere og seere har kritisert filmen for ikke å inkludere den kommunistiske motstandsgruppen, som også spilte en stor rolle i kampen mot tyskerne. Denne utelatelsen kan gi et skjevt bilde av motstandskampen som et hovedsakelig «borgerlig» anliggende.
3. Historisk nøyaktighet i tid og miljø
-
Autentiske settinger og kostymer: Filmen får skryt for detaljert gjenskaping av tidsepoken med autentiske settinger, kostymer og rekvisitter som gir en troverdig følelse av okkupasjonens Oslo.
-
Unøyaktigheter i detaljer: Noen historikere har pekt på unøyaktigheter i mindre detaljer, som typer våpen og utstyr som ble brukt. Selv om disse detaljene kan virke små, mener kritikerne at de skaper et mer "filmaktig" enn "dokumentarisk" bilde av perioden.
4. Balansen mellom helteglorifisering og kompleksitet
-
Helteglorifisering: Filmen er tidvis kritisert for å fremstille Max Manus som en nesten ufeilbarlig krigshelt, noe som ifølge enkelte ikke helt samsvarer med den komplekse og tvetydige virkeligheten i motstandsarbeidet. Denne "glorifiseringen" kan overskygge de moralske dilemmaene og gråsonene mange motstandsfolk stod overfor.
-
Kompleksitet i krigens ettervirkninger: Samtidig får filmen ros for å vise hvordan krigen påvirket Manus personlig etter krigens slutt, med hans kamp mot posttraumatisk stress og skyldfølelse. Dette gir en dypere dimensjon til heltebildet.
5. Betydningen av Max Manus som nasjonal symbolikk
-
Symbolsk betydning: "Max Manus" spiller en stor rolle i norsk kulturhistorie, og for mange representerer filmen en nasjonal hyllest til motstandskampen og norsk uavhengighet. Dette har ført til diskusjoner om hvordan filmen påvirker norske seeres forståelse av krigen og motstanden.
-
Historisk ansvar: Noen historikere påpeker at filmer som "Max Manus" også har et ansvar for å nyansere bildet av krigen. Ved å idealisere motstandskampen kan filmen bidra til en forenklet versjon av norsk historie, der de komplekse og til tider brutale aspektene av krigen tones ned.
Oppsummering
Debatten om "Max Manus" dreier seg i stor grad om balansen mellom historisk troverdighet og dramatisk frihet. Selv om filmen er beundret for sin generelle autensitet og tidsmessige skildring, reises det kritikk for enkelte dramatiseringer, utelatelser, og et tidvis forenklet heltebilde. Til tross for disse innvendingene har filmen hatt stor betydning i norsk populærkultur, og den gir seerne en inngangsport til å forstå og diskutere Norges rolle under andre verdenskrig." (ChatGPT)
​
Her kan en fortsette med å be om navn på sentrale aktører i debatten om filmens dramatiske friheter, og da oppgis blant annet Lars Borgersrud og andre som gir en mulighet for å søke opp konkrete eksempler på innlegg, artikler og annet som kan bidra til en bedre bruk av filmen i skolen.
​​
Her kan du lese mer om god prompting - KIguiden.no
​
Her er IMDB-oversikten Based on more or less true stories - a timeline
​