kinofil
Let the walk begin
Utgangspunkt for vandringen. Trastevere, Tiber og sykkeltyver.
Utgangspunkt
Jeg har bodd nær Pantheon, ved Testaccio og i Trastevere, ved tidligere opphold. Et viktig kriterium er at en går mye og at en bør velge et sted basert på noen av stedene en planlegger å se. Folksomt og mye turister er det stort sett, men Testaccio var noe roligere i så måte. Der finner en også veldig mange gode tradisjonelle restauranter og det er en veldig fin spasertur over Aventinerhøyden til Circus Maximus og Palatinerhøyden.
Trastevere er en bydel i vestre Roma som allerede i antikken var tett befolket og innenfor den aurelianske muren som omringet byen. Trastevere som kan oversettes til på den andre siden av Tiber, Trans Tiberim. Her bodde arbeidere, utlendinger, jøder og andre som ikke var helt akseptert i Romas gode selskap. Bydelens gatenett stammer fra middelalderen og i Trastevere ligger det som kanskje er Romas eldste kirke, Santa Maria in Trastevere. Torget foran kirken, Piazza di Santa Maria er et sentralt midtpunkt.
​
Her synger Carmen di Trastevere om bydelen på nevnte piazza (mer romersk blir det ikke).
Her er noen andre filmer som foregår i og rundt Trastevere:
​
Sensommerlunsj i Roma (2008) og Gianni e le donne (2011), regi Gianni di Gregorio
Roman Holiday/Prinsesse på vift (1953), regi William Wyler
Sykkeltyvene.(1948), regi Vittorio De Sica
Tiber - Romas pulsåre
Uten Tiberelva, ikke noe Roma? Påstanden er vanskelig å bevise, men Tiber har vært avgjørende i Romas historie. Tevere, som italienerne kaller elva er Italias tredje lengste på 406 km. Navnet regner man har førlatinsk opphav (det vil si eldgammelt) og elva har vært en forutsetning for Romas vekst gjennom handel og tilgang til vann, men også en evig utfordring med oversvømmelser.
​
Sjeldent vakrere fremstilt enn i La grande belezzas (2013) sluttsekvens, regi Paolo Sorrentino.
Over Tiber fra Trastevere finner vi Forum Boarium og en spasertur over en av Romas mange broer leder oss raskt tilbake til antikken.
Her er en veldig i fotsporene til Antonio og Bruno i Vittorio DeSicas Sykkeltyvene/Ladri di bicilette (1948). Filmen er blant mine desiderte favoritter og alltid høyt på listene da filmkritikere skal kåre topp 10 eller 100. Vi kommer tilbake til den senere - hvis du ikke klarer å vente. Bildet er fra Ponte Regina Margherita, og i filmen her vi akkurat vært med på litt filmmagi ved at foregående sekvens ble tatt opp langs elven lenger nord. Dette kan du lese mer om på Dave Nicols glimrende rekonstruksjon av bevegelsene til Antonio og Bruno i filmen med kart og bilder slik at man lett kan gå i far og sønns fotspor. For egen del var det en drøm å finne restauranten hvor Bruno spiser mozzarella in carozza, mens far Antonio filosoferer over livet og gleden over å være sammen med sønnen. Nicols har klart det. Dessverre var det ikke mozzarellasmørbrød på menyen lenger, men sushi da Nichols fant stedet. Nå ser det ut som en smykkedesigner har tatt over lokalet. Uansett er det fascinerende å se hvor lite det historiske sentrum av Roma har forandret seg på snart 80 år, og nettopp Sykkeltyvene viser dette tydelig (selv om det neppe var noe DeSica var opptatt av).
Kontakt meg for innspill
Jeg setter stor pris på om du sender meg en melding hvis du ser noe her som du ønsker å kommentere, feil eller uklarheter, innspill eller tips om steder, filmer, kunst eller andre tanker du måtte få om Roma.