kinofil
Colosseum og Konstantinbuen
Vi begynner ved sokkelen til Neros statue ved to berømte landemerker i Roma.
​
Colosseum er kanskje den mest berømte bygningen i Roma, og det mest kjente amfiteater i verden. Konstantinbuen ble oppført for å feire keiser Konstantins seier over medkeiseren Maxentius i 312 ved Pons Milvius utenfor Roma.
Colosseum, Amphitheatrum Flavium
Byggearbeidet ble påbegynt av keiser Vespasian i 72, og ble innviet av hans etterfølger Titus i 80. Vespasian tilhørte det som kalles den flaviske keiserfamilien, og amfiteateret fikk ikke navnet Colosseum før på 900-tallet og man antar at navnet stammer fra den gigantiske kolossen av en statue som hadde av Nero han hadde latt oppføre i tilknytning til sitt enorme palass, Domus Aurea, Det Gylne Hus. Sokkelen til statuen kan vi se på utsiden av Colosseum i retning Konstantins triumfbue.
Teateret bød på gladiatorkamper, dyrekamper og iscenesettelser av slag og jakt på eksotiske dyr. Det ble også viktig for den kristne kirken på grunn av at kristne måtte lide martyrdøden her.
Det var vanlig med amfiteatre av dette slaget rundt omkring i Romerriket, men Colosseum overgikk alle. Ved åpningen rommet det fire etasjers anlegget mellom 50 og 80.ooo tilskuere, og åpningsarrangementet varte i 100 dager hvor et utall gladiatorer, dyr og dyrekjemper ble ofret som underholdning for folket.
Bygningen er 48 meter høy og konstruert med travertinstein, som var vanlig i mange av de monumentale byggene og broene i Roma. Omtrent 100.000 kubikkmeter stein ble brukt til bare ytterveggene som ble lagt uten mørtel og festet av 300 tonn jernklemmer.
Ytterveggen består av tre etasjer med arkader, altså en buerekke på en frittstående søylerad, og over arkaden et podium (plattform) med et høyt loft utstyrt med vinduer. Buene i andre og tredje etasje inneholdt sannsynligvis statuer av guddommer og andre skikkelser fra klassisk mytologi.
Innvendig kunne tilskuerne finne plass på marmorbenker etter hvilken rang de hadde i det romerske samfunnet. De som hadde minst å si i samfunnet satt øverst (kvinner og andre med lav status), mens keiseren, hans familie og vestalinnene (altså de seks prestinnene for gudinnen Vesta som holdt til i Vestas tempel på Forum Romanum) satt nærmest arenaen. Senatorene satt også nederst. Alle med nummererte plasser. Scenen er formet elliptisk, altså som en avlang bueform og var 86 meter i den lange aksen og 54 meter i den korte.
Under scenegulvet av tre, befant dyr, gladiatorer og fanger seg og ventet på enten en sikker død, eller ære og berømmelse. Slett ikke alle gladiatorer måtte bøte med livet, men kunne ved folkets eller keiserens nåde bli gitt livet i gave. En tommel opp i Colosseum var dermed viktigere enn på Facebook i dag. Enkelte gladiatorer kunne bli idoldyrket, og det fantes til og med eksempler på keisere som kastet seg med i leken, med Commodus kjent (eller snarere beryktet) fra filmen Gladiator som et eksempel.
Hvor mange arbeidere/slaver som måtte til for å bygge Colosseum vet vi mindre om, men det gikk unna. Bare 8 år brukte romerne fra byggestart til åpning.
Legg merke til hvordan de ulike romerske søyletypene (eller søyleordenene) er brukt i de ulike etasjene. Fra de enkle søylene nederst, til joniske og korintiske lengre opp.
Colosseum forfalt utover middelalderen og deler ble ødelagt av et jordskjelv i 1349.
Colosseum har vært brukt som modell for moderne idrettsanlegg og det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan det kan ha vært inne på anlegget selv for en moderne tilskuer. De utviklet også et billettsystem vi kan nikke gjenkjennende til. Alle fikk nummererte plasser hvor inngang, midtgang, rad og setenummer var risset inn. Colosseum regnes som et av verdens underverker.
Utsikt fra leiligheten til Jep Gambardella i La grande belezza (2013).
Konstantinbuen
Nok en triumfbue. Denne er fra 315 og vi kan gjenkjenne byggestil fra Septiumus Severusbuen. Plassert nær Colosseum mellom Via di San Gregorio og Piazza del Colosseo over Via Trumphalis (som heldigvis ikke har noe med Donald Trump å gjøre) hvor seiersrike keisere lot seg hylle etter triumf på slagmarken. Konstantinbuen ble oppført for å feire keiser Konstantins seier over medkeiseren Maxentius i 312 ved Pons Milvius utenfor Roma. Det var her tradisjonen forteller at Konstantin fikk sin guddommelige åpenbaring om at han ville gå av med seieren dersom han tok kristendommen til seg, og gikk til angrep med det kristne korset som fane.
Inskripsjonen:
IMP • CAES • FL • CONSTANTINO • MAXIMO •
P • F • AVGUSTO • S • P • Q • R •
QVOD • INSTINCTV • DIVINITATIS • MENTIS •
MAGNITVDINE • CVM • EXERCITV • SVO •
TAM • DE • TYRANNO • QVAM • DE • OMNI • EIVS •
FACTIONE • VNO • TEMPORE • IVSTIS •
REM-PVBLICAM • VLTVS • EST • ARMIS •
ARCVM • TRIVMPHIS • INSIGNEM • DICAVIT
Som oversatt betyr:
Til keiser Caesar Flavius Constantinus, den største,
mest gudfryktigste, og velsignete Augustus:
Fordi han oppildnet av det guddommelige, og ved personlig
storhet, har befridd staten fra tyrannen og hans
tilhengere på samme tid,
med sin rettskafne våpenmakt,
har Senatet og Romas folk tilegnet denne
bue, smykket med triumfer.
Kilde: https://kunsthistorie.com/fagwiki/Konstantinbuen
Som vi ser ble ikke soldater og andre som kjempet ved keiserens side nevnt. Ingen nevnt, ingen glemt, var utbredt.
Nedre del av buen består av marmorblokker, mens veggene (attika) er murt tegl kledd med marmor. I den ene pillaren som vender mot Palatinerhøyden er det innebygd en trapp (ser dere døra i veggen?). Søylene er frittstående som i Septimus Severusbuen.
Figuren viser hvor de ulike relieffene og statuene stammer fra. Buen består i stor grad av dekor fra tidligere monumenter.
Fra Hadrians regjeringstid (76-138): Åtte medaljonger (tondi), plassert over lateralbuene.
Fra Trajans regjeringstid (98-117): Åtte statuer av dakiske fanger, hentet fra Trajans torg. Den store frisen som ble delt i fire og plasset på gavlene på attika og på pilarene i sentralbuen.
Fra Marcus Aurelius´ regjeringstid (161-180): Åtte store felt med relieffer som flankerer inskripsjonene på langsidene på attika.
Fra Konstantin den Stores regjeringstid (306-337): All annen dekor og utsmykning.
I middelalderen ble Konstantinbuen del av Romas forsvarsverker. Restaureringsarbeider ble først foretatt på 1700-tallet og de siste utgravningene i 1990-årene, like før millenniumjubileet.
Kontakt meg for innspill
Jeg setter stor pris på om du sender meg en melding hvis du ser noe her som du ønsker å kommentere, feil eller uklarheter, innspill eller tips om steder, filmer, kunst eller andre tanker du måtte få om Roma.