kinofil
Forum Romanum
Hovedinngangen, er i Via dei Fori Imperiali. Hvis en har startet besøket i høyden blant palassruinene på Palatinen, kan inngangen fra Via di San Gregorio (øst for Palatin) være et fint alternativ. Sjekk kombinasjonsbilletter - det er penger å spare på å kjøpe billetter som inkluderer mer enn en severdighet; Palatinhøyden, Forum og Colosseum er for eksempel en fin kombinasjon. Avhengig av når reisen finner sted kan de også være en god investering å kjøpe en fast track-billett til Colosseum. Vi har brukt Get Your Guide, men det går også fint å kjøpe billettene når en er på plass.
​
Den eneste gangen jeg har vært der uten at det var mye kø var 23. desember, og det er forøvrig en fin tid å reise til Roma på hvis en ønsker en litt romsligere opplevelse.
Hva var Forum Romanum?
Forum Romanum var stedet for religiøst og offentlig liv i antikkens Roma. Etter antikken og utover middelalderen ble Forum Romanum gjenstand for plyndringer og forfall. I malerier og tegninger fra noen hundre år siden ser vi kyr og geiter som beiter blant keisertidens monumenter, og det var først på 1900-tallet at utgravinger satt i gang på alvor. Både som følge av politiske interesser som å skape en nasjonalfølelse og stolthet over Romas enestående historie, men også som en utvikling av arkeologi-faget. Levninger fra fortiden kunne fortelle oss mye om samfunnet sammen med skriftlige overleveringer.
Forum Romanum ble anlagt på et myrområde, og drenert for at det skulle kunne bygge der omkring 500 f. Kr. Cloaca Maxima var avgjørende for å lede vannet vekk og føre det ut i Tiberen. Det var med Julius Cæsar på 40-tallet f. Kr. når han utnevnte seg selv til diktator, at byggeaktiviteten på Forum Romanum skjøt fart. Etter borgerkrigen som fikk sin endelige slutt da Octavian beseiret Markus Antonius og Kleopatra, og ble Romas første keiser Augustus, fortsatte byggingen. Det er sagt om Augustus at han arvet en by i mur og etterlot seg en by i marmor.
Foto: RBWK
Titusbuen
Hvis du kommer fra Palatinhøyden vil du se Titusbuen foran deg. Den ligger på Via Sacra som går fra Colosseum i øst. Triumfbuen som ble reist til hyllest for keiser Titus (79–81), sønn av Vespasian (som satt i gang byggingen av Colosseum). Buen ble oppført av Domitian (han med festen) etter Titus´død for å feire seieren over Jerusalem.
Foto: RBWK
Venustempelet (Venus og Romas tempel/Templum Veneris et Romae)
Venustempelet ble oppført av keiser Hadrian i 125-135, og tilegnet gudinnene Venus Felix (Venus lykkebringeren) og Roma Aeterna (det evige Roma). Bildet er tatt fra Colosseum. Det skal ha vært Romas største tempel. Bygningen brant i 307, men ble restaurert av keiser Maxentius (306-312). Et stort jordskjelv på 800-tallet ødela tempelet. Pave Leo IV fikk bygget kirken Santa Maria Nova på ruinene (endret navnet i 1612 til Santa Francesca Romana hvor spiret tydelig markerer kirkens posisjon i de antikke ruinene).
Foto: RBWK
Maxentius-basilikaen
Basilikaen til Maxentius og Konstantin/Basilica Nova (den nye basilika). Den siste, og største bygningen som ble oppført på Forum Romanum. Påbegynt av keiser Maxentius i 308 og fullført av Konstantin i 312. Basilika betyr oversatt fra gresk “kongelig søylehall” og den antikke basilikaformen ble overtatt av den kristne kirke. Maxentius-basilikaen var inndelt i et sentralt midtskip, to sideskip og et atrium ved den opprinnelige inngangen. Den sentrale hvelvbuen hadde en høyde på rundt 35 meter som hvilte på 14 meter høye korintiske søyler. Gulvet var dekket av flerfarget marmor og var dekorert med geometriske mønstre i likhet med gulvet på Pantheon. Veggene var dekket av forgylte bronsefliser.
Romulus-tempelet
Ved siden av Maxentiusbasilikaen finner vi Romulus-tempelet. Det er ikke, som navnet kan antyde, viet til Romas grunnlegger, men Maxentius sønn Romulus som døde i 309, og med det ble guddommeliggjort. En annen utbredt skikk blant romerne. Det er blant de best bevarte bygningene i Forum, mye fordi det ble ombygd til inngangsparti til Kosmas- og Damiankirken (Santi Cosma e Damiani). Nå er hovedinngangen fra Via dei Fori Imperiale. Romulus-tempelet har en rund bygningsform med kuppel og to symmetriske saler som forenes med midtpartiet. Bronsedøren er fra det opprinnelige tempelet og låsemekanismen skal være original og fortsatt fungere.
Rhea Silvia portrettert på sarkofag. Foto: Sailko, CC BY 3.0, via Wikimedia Commons
Vestalinnenes hus og Vestatempelet
På motsatt side av Via Sacra fra Romulus-tempelet finner vi ruinene etter Vestalinnenes hus og Vestatempelet.
Vi har vært innom Vestalinnene tidligere. En liten repetisjon. I følge myten ble kongsdatteren Rhea Silvia tvunget av sin onkel Amulius (husk, umuligus) til å bli Vestalinne for å sikre at ikke kong Numitor fikk arvinger. Hun ble voldtatt, enten av en simpel overgriper eller krigsguden Mars, og fødte Romulus og Remus. Og resten er historie, som de sier. Deres posisjon i Roma blir knyttet til Romulus etterfølger kong Numa som ga vestadyrkelsen status som statsreligion.
Vestalinnene var prestinner for gudinnen Vesta. Hun var hjemmets, familiens og ildstedets gudinne. De var seks i antall og det ble ansett som en ære å bli utpekt som Vestalinne, til tross for at de måtte gi avkall på mye. De kunne ikke gifte seg eller få barn, og avla et kyskhetsløfte slik nonner i den katolske kirken gjør i dag. Tjenestetiden var 30 år, og var man ung nok ved innsettelsen, og levde lenge nok, kunne en tidligere vestalinne stifte familie.
I Vestas tempel brant den hellige ilden, og de hadde religiøse funksjoner som ga dem en høy status i det romerske samfunnet. De kunne benåde kriminelle og ble strengt beskyttet av romersk lov. På 390-tallet bestemte keiser Theodosius at den hellige ilden skulle slukkes og det var slutten for vestalinnene.
Foto: RBWK
Antoninus Pius og Faustinas tempel
Hvis vi krysser Via Sacra igjen finner vi Antoninus Pius og Faustinas tempel ved siden av Romulus-tempelet. Innvidd av keiser Antoninus Pius i år 141, og tilegnet hans avdøde kone Faustina. Portikoen (inngangspartiet) består av ti korintiske søyler som er 17 meter høye og bærer navnene til keiser Antoninus og Faustina.
På 1000-tallet ble også dette tempelet kristnet og bærer navnet San Lorenzo in Miranda etter martyren Laurentius som skal ha blitt dømt til døden her. Fasaden er i barokk stil fra 1602 utført av Orazio Torriani. Legg merke til dørens høyde. Et synlig tegn på terrengendringen som hadde skjedd fra antikkens forum til 1600-tallet.
Julius Caesar i "Cleopatra" (1917) tolket av Fritz Leiber. Se flere skuespillere som har tatt på seg laurbærkrans og en alvorlig mine opp gjennom filmhistorien her.
Julius Cæsars tempel
Til venstre for hovedinngangen til Forum finner vi Cæsars tempel, eller rettere sagt, restene av det. Fortsatt legges det blomster på ruinen som ble satt opp til ære for den romerske konsulen, generalen og diktatoren som ga navn til ordet kaiser, keiser, tzar.
Idus martiae, 15. mars 44 f. Kr. ble en av historiens mest berømte politiske drap gjennomført. Julius Cæsar (100-44) hadde nedkjempet sine tidligere motstandere i republikken og latt seg utnevne til diktator på livstid. Ledende senatorer så dette som en trussel mot sin egen makt, og fryktet (antakeligvis med rette) at dette var innledningen på en ny tid med tyranniske konger, som den før republikkens grunnleggelse i 509 f. Kr. Cæsar ble knivstukket og drept. Dette skjedde ikke på Forum, men nærheten av Largo di Torre Argentina i det store teateret til hans tidligere kollega og svigersønn Pompeius. En av drapsmennene var Brutus (Marcus Junius Brutus Caepio, f. 85, d. 42 f. Kr.), som var etterkommer av Lucius Brutus, republikkens legendariske grunnlegger. Sammen med de andre senatorene erklærte de nå at Roma var reddet fra en tyrann, og at de hadde hatt loven på sin side. Det de ikke hadde regnet med var Cæsars popularitet blant romerne, og snart måtte Brutus og da andre drapsmennene flykte. Denne historien har levd videre i generasjoner ikke minst takket være William Shakespeares skuespill "Julius Caesar".
Nå brøt det ut borgerkrig og Oktavian, Cæsars arving, allierte seg med Marcus Antonius, mot Cæsars drapsmenn. Brutus forsøkte å ta makten og marsjerte med hæren sin mot Roma i 42 f. Kr. Men han ble beseiret og begikk selvmord da han innså at slaget var tapt. Etter dette begynte det for alvor og knake i relasjonen mellom Oktavian og Marcus Antonius, og da han allierte seg med Kleopatra, førte det til full krig mellom dem, til tross for at de hadde blitt svogere gjennom et arrangert ekteskap mellom Oktavia, Oktavians søster og Marcus Antonius, da de forseglet avtalen mellom dem i det som kalles det andre triumvirat. Dette var en maktdeling mellom Oktavian, Lepidus og Marcus Antonius som skulle sikre freden i det romerske imperiet, men ble kortvarig.
Julius Cæsar huskes som en av tidenes største og mest fremgangsrike hærførere, hvor han utmerket seg ved å legge Gallia (Frankrike) under romerrikets styre. Skyggesiden av dette er at han også sto i spissen for det som enkelte moderne historikere omtaler som et folkemord og etnisk rensing av gallerne. Militærmakten gjorde at han kunne lede sine styrker mot Roma og fjerne sine rivaler, men med det brøt han også med viktige prinsipper for republikken og gjorde seg sårbar for anklager om at han var despot og ønsket kongemakt.
Cæsar ble kremert ved alteret som ble oppført av Oktavian, Augustus fra 27 f. Kr., og Cæsar fikk status som gud. I republikkens tid var dette uhørt, men dette innledet en lang tradisjon med guddommeliggjøring av Romas mektige. Cæsar begynte faktisk tradisjonen mens han fortsatt var i live. Inspirert av det han hadde erfart i kontakt med østlige riker og Egypt, fikk han et tempel bygget til seg selv i nettopp Egypt, som en markering av ham som en guddommelig hersker.
​
Se en oversikt over et utvalg filmer om og med Julius Cæsar.
Kastortempelet - tempelet til Castor og Pollux
Public domain, via Wikimedia Commons.
Videre, bak Cæsars tempel, finner vi restene av Castor og Pollux sitt tempel eller (“dioscuri” som de også var kjent som, uadskillelige som de to tvillingene var). Ikke mye er igjen, men de tre søylene er en av Forums markante landemerker der de stiger mot himmelen. Tempelet ble oppført til minne om en av de tidlige seirene til romerne over nabofolket latinerne.
I et av slagene ble de guddommelige tvillingene Castor og Pollux tilkalt som hjelp. Og de kom, ridende på to hvite hester og kunne lede romerne til seier. Vi finner også tvillingene ved trappegangen opp til Kapitolhøyden.
Opphavet til tvillingbrødrene, eller dioskurene, er beskrevet forskjellig i ulike kilder. Leda som var gift med kong Tyndareos i Sparta fikk tvillingene, og den skjønne Helena, med guden over alle guder, Zevs. Han hadde antatt skikkelsen av en svane, for å snike seg på Leda. En var dødelig (Pollux) og en udødelig (Kastor), men da den ene broren døde, ba den andre Zevs om å dø som broren slik at de kunne veksle på å være en dag i dødsriket og en blant gudene på Olympos. Slik symboliserer myten brødrenes kjærlighet og vennskap. Tempelet var stedet som romerske fedre offisielt ga navn til sine barn.
Basilica Iulia
Vi beveger oss mot Tabularium som markerer slutten på Forum Romanum, og her er Basilica Iulia. Denne bygningen ble, som navnet antyder, påbegynt av Julius Cæsar og gjenoppbygd av Augustus etter brannen på Forum i 14 f. Kr. I sin opprinnelige form hadde den over 100 meter lange fasaden to etasjer, og det høye midtskipet fikk lys fra store vinduer høyt oppunder hvelvingen. Plyndringer har gjort at ikke mye står igjen.
Basilica Iulia ble brukt som domstol, og ved store rettsaker kunne hele basilikaen bli brukt. Det var ingen vegger så når mindre rettsaker foregikk ble rommene inndelt av gardiner. Ikke helt hensiktsmessig hvis dommerne krevde ro i rettsalen. Skal vi tro på fremstillinger av romerske rettsforhandlinger kunne det gå ganske høylytt for seg.
Torget på Forum
I The Fall of the Roman Empire (1964), regi Anthony Mann følger vi Commodus (keiser i perioden 180–192) i triumf på Forum.
Til høyre for Basilica Iulia, med nesa vendt mot Kapitohøyden finner vi det som var den livligste plassen på Forum. Her fant forretninger av alle slag sted, torghandel, slavemarked, møteplass for sladder og oppdateringer fra byen. De romerske soldatene, legionærene, kunne ta slaver som betaling for sin krigsinnsats og her var stedet for å cashe inn. De stakkars slavene fra alle deler av det romerske riket ble vist fram på en scene og bud gitt av romerske familier eller andre med behov for den billigste arbeidskraften.
Curtius-sjøen
Ikke mye er igjen av denne sjøen, men vi må huske på at Forum før dreneringen var våtmark. Romerne hadde flere forklaringer på opphavet til navnet på stedet.
I følge en, slo lynet ned her i 445 og den daværende konsulen, Gaius Curtius Philo, tok det som et tegn fra Jupiter og kunngjorde stedet som hellig.
Livius knytter stedet til Romas eldste tid, på 700-tallet og krigen mellom romerne og sabinerne. Roma, med Romulus i spissen hadde røvet nabobyen sabinernes kvinner for skape kjønnsbalanse i den mannsdominerte byen. Krigføringen bragte sabinerne inn i Romas myrområder rundt Palatinerhøyden hvor Forum nå er. Sabinernes leder Mettius (av leder) Curtius ledet an til hest, men ble sittende fast i myra - derav navnet.
Den tredje som også fortelles av den romerske historikeren Livius er at det i 362 åpnet seg en kløft her i forbindelse med et jordskjelv. Sannsigerne mente gudene truet med å sluke Roma om ikke de ofret det som ga romerne deres styrke i kløften. En ung helt ved navn Marcus Curtius tok til rustning, full mundur og hest, og kunngjorde at romernes viktigste og mest kjærkomne eiendom var ungdommen, før han i firsprang kastet seg og hesten ned i avgrunnen. Kløften lukket seg og Roma var reddet.
Basilica Aemilia
Basilica Aemilia ligger inntil Curia Julia, og ble oppført i 179 f. Kr. av censorene Aemilius og Fulvius, gjenoppbygd etter brann av Augustus i 14 f. Kr. Bygningen var et sentrum for forretninger og handel. Lite er igjen utover deler av veggbekledningen og gulvet, men den skal i sin tid ha vært blant de vakreste på Forum.
© Heinrich Stürzl / Wikimedia Commons
Curia Iulia
Hovedsete for det romerske senatet. Byggearbeidet ble igangsatt av Julius Cæsar og avsluttet av Augustus. I Roma var senatet det viktigste politiske organet, som vi minnes om i Romas byemblem SPQR, Senatus Populesque Romanum, senatet og det romerske folk. Her møttes senatorene iført hvit toga med rød kantebord. Togaen var ikke et luftig laken, men snarere et mange meterlangt ullpledd, som man viklet seg inn i. Plagget ble brukt av alle romere, ikke bare senatorer, til høytider (litt som våre dagers sorte dress). Men i senatet var det symbol på senatorenes makt og senatets viktige posisjon.
Canaletto, Public domain, via Wikimedia Commons
Severus-buen
Vi nærmer oss slutten på vår vandring på Forum. Severus-buen ble reist i triumf over keiser Septimus Severus seier over araberne og parterne i Mesopotamia i 195 og 197-198. Relieffene skildrer felttoget og innmarsjen i Roma. Buen er utført i hvit marmor og ble innvidd av Severus sammen med sønnene Geta og Caracalla (som senere drepte broren).
Etter drapet på broren fjernet Caracalla navnet på Geta og nå er innskriften SEPTIMUS - CARACALLA - OPTIMIS FORTISSIMISQUE PRINCIBUS - Severus og Caracalla - fremragende og tapre feltherrer. Buen framstår i god stand takket være de beskyttende jordlagene som hindret plyndring og forfall i århundrene til våre dager.
I, Sailko, CC BY-SA 3.0, Wikimedia Commons
Rostrum og Miliarium Aureum
Til venstre for Severus Septimus-buen er en vegg full av hull. Hullene i fasaden ble brukt til å plassere “rostra” eller baugspydet på et krigsskip. Da et fiendeskip ble beslaglagt av romerne ble baugspydet utstilt her som krigstrofé. Det ble også brukt som talerstol, et slags speakers corner som vi kjenner det fra London, hvor noen av Romas beste talere kunne bruke alle sine retoriske kunster. På engelsk er fortsatt “rostrum” et ord for talerstol.
Området i bakkant av triumfbuen ble regnet som byens midtpunkt. Dette blir vi minnet på gjennom et lite monument som markerer “Umbilicus Urbis”, Romas navle, sentrum ikke bare for byen men i det romerske riket, selve nullpunktet for imperiet. Her finner vi også deler av en stor søyle som ble kalt Miliarium Aureum eller den gylne milepæle. Som mye annet ble den oppført under styret til Augustus og markerer en vri på at det kjente ordtaket om at alle veier leder til Roma. Milepælen var startpunktet for alle veier ut i riket, og minner oss om romerne som veibyggere. Mer enn 100.000 kilometer veistrekninger var spredt utover de tre kontinentene som Roma hersket over.
Radosław Botev, CC BY 3.0 PL, Wikimedia Commons
Saturn-tempelet
Nest siste monument i Forum er Saturn-tempelet som er blant de mest kjente landemerkene av veldig, veldig mange. Saturndyrkelsen var blant de eldste i Roma og tempelet stammer trolig fra 490-tallet f. Kr. Romernes eldste lovverk, de tolv lovtavlene, var satt opp her og statskassen ble også oppbevart her. De gamle romerne satt sin lit til at gudene ville beskytte pengekassen, men kom til kort mot Julius Cæsar som like godt tok beslag i pengene da han tok makten i 49 f. Kr (mye tyder jo som tidligere nevnt at Cæsar anså seg på likefot med gudene og ikke hadde frykt for hverken guder eller menn). Tempelet har vært utsatt for brann og blitt oppbygd (o. 370 f. Kr.). Søylene er av to typer egyptisk granitt og ellers er tempelet bygd opp med deler fra andre bygninger og bærer preg av å være oppgradert gjennom tidene.
​
En søvndrukken Audrey Hepburn møtte Gregory Peck utenfor Forum med Saturn-tempelet i bakgrunnen. Maxim Chornyi har laget en virtuell guide til filmens Roma - Roman Holiday Filming Locations.
Tabularium
Vårt besøk i Forum Romanum ender ved Tabularium, som hele tiden har vært innen synshold. Bygningen som vi kan kalle Romas kunnskapsbank huset statsarkivet. Det ble oppført i 78 f. Kr. Oppe på restene av Tabularium ble Palazzo Senatorio, Romas nåværende rådhus oppført i 1582-1605.
Rita1234, CC BY-SA 3.0, via Wikimedia Commons
Kontakt meg for innspill
Jeg setter stor pris på om du sender meg en melding hvis du ser noe her som du ønsker å kommentere, feil eller uklarheter, innspill eller tips om steder, filmer, kunst eller andre tanker du måtte få om Roma.