kinofil
Take me to church
I Roma er det over 900 å velge blant. Her er noen av dem. Flere kommer.
Se opp!
Religion og trosspørsmål er ikke enkelt, men selv for en med et komplisert forhold til egen tro, uten tilhørighet til noe kirkesamfunn, er et besøk i en kirke en bekreftelse av troens makt og evne til å sette følelser i sving. For min del er det en kombinasjon av respekt og beundring for de talentene som, uansett hva man legger i ordet fortjener betegnelsen gudebenådede, med en bismak hva angår kirkens synderegister. Samtidig er det viktig å forstå hvordan kirkene skiller seg fra de private palassene og slottene ved sin offentlige funksjon. I en tid da leseferdigheten blant folk flest var svært lav og det ikke fantes massemedier som kunne spre Guds ord, tilbød kirkene ikke bare et rom for å høre, men også se, føle og la seg berøre av den hellige ånd.
For turister som meg er det kanskje mer kombinasjonen av ro og stillhet med spektakulær overdådig utsmykning som gjør et kirkebesøk til et avbrekk fra byens larm utenfor. Det er nok å ta av i Roma, og jeg har bare vært i en brøkdel av de over 900 kirkene i byen med stort og smått.
Hva er forklaringen på antall og prangende estetikk? Et svar er motreformasjonen, og da er kirken dedikert til bevegelsens frontfigur Ignatius Loyola et naturlig sted å starte.
Chiesa di Sant´Ignazio di Loyola
Første gang jeg var i barokkirken, med mor og datter på byvandring, var det for å søke ly for regnet. Jeg husker ikke hvem som ble oppmerksom på taket først, men vi ble i hvert fall stående med blikket vendt oppover til nakkene fikk nok. Den gangen visste vi ikke så mye om kirken med det spektakulære taket. Neste gang jeg var i Roma, befant jeg meg atter en gang kirken. Med en god guide ble kirkens tak og overdådige utsmykning forklart. San Ignazio er dedikert til Ignatius Loyola (1491-1556), grunnleggeren av Jesuittordenen. Kirken ble bygd i barokk stil mellom 1626 og 1650 som del av motreformasjonen. Filmen om han, Ignazio di Loyola (2016) tilhører kategorien av cheesy biopics som egner seg mer for fredagskvelden, ostepop og passende drikke enn som forberedelse til eksamen om kirken på 1500-tallet. Ikke noe galt med det, med andre ord.
Motreformasjonen var den katolske kirkens reaksjon på protestantismen som spredde seg som ild i tørt gress på 1500-tallet, og jesuittene fikk en viktig rolle for å hindre spredningen av det de så som Luthers vranglære. Medisinen mot protestantenes angrep på den katolske kirken var å svare med kunst og arkitektur, og befeste den katolske kirkens særpreg. Det er vanlig å tidfeste motreformasjonen til perioden fra o. 1540 til trettiårskrigens slutt i 1648. Barokken tidfestes gjerne i kunsthistorien fra slutten av 1500-tallet, og får stor betydning for katolsk kirkekunst og arkitektur. Jobben med å dekorere taket gikk til en av jesuittbrødrene, Andrea Pozzo. Fresken (altså det du får hvis du maler på våt mur) hyller arbeidet til St. Ignatius og Jesuittene som ønskes velkommen til paradis av Jesus og jomfru Maria. Rundt dem er de fire kontinentene representert ved forskjellige figurer. Pozzo klarer med kunstnerisk ferdighet å skape illusjonen av at det flate taket er hvelvet og at vi ser opp i en kuppel. Det føles som en letter og blir trukket opp mot himmelen selv - og hele opplevelsen kan være til å miste pusten av.
Foto: RBWK
Fasaden er inspirert av jesuittordenens moderkirke Il Gesú, og Sant'Ignazio er ordenens andre kirke i rang. Bakgrunnen for kirkens manglende kuppel var at dominikanerordenen stakk kjepper i hjulene for jesuittene, da de mente at en kuppel på kirken ville skygge for deres bibliotek. Slik sett kan vi takke dominikanerne for at Pozzo ble gitt anledning til å skape illusjonen av en kuppel ved hjelp av sitt kunstneriske talent. Siden Il Gesú er nevnt tar vi turen dit.
Chiesa del Gesú - Il Gesú
Skulle du befinne deg i Roma julaften, anbefaler jeg å overvære en midnattsmesse. Billettene til den mest kjente i Peterskirken er knappe. Jeg har forsøkt, men med høflig avslag frankert og stemplet Vatikanstaten. Et godt alternativ er Il Gesú. Fasade og rominndeling er som nevnt gjenkjennbart fra det vi finner i Sant'Ignazio, og også her er det takmalerier som får følelsene i sving, utført av Giovanni Battista Gaulli - Triumph of the Name of Jesus (1678-1679).
Ignatius Loyola er gravlagt i kirken i en forgylt sarkofag. Ignatius av Loyola var en spansk adelsmann og soldat som grunnla Jesuittordenen i 1534. Han la stor vekt på asketisk livsførsel og den personlige indre troen og det kan synes som et paradoks når man går inn i en kirke som Il Gesú eller San Ignazio. Jeg spurte Chat GPT om hen var enig i dette, og fikk følgende svar:
“Mens ordenen la vekt på personlig askese og en dyp indre trosopplevelse, ble den også kjent for sitt misjonsarbeid, sin utdanningsinnsats og sitt kunstneriske uttrykk, spesielt i kirkearkitektur og utsmykning. De overdådige utsmykningene i jesuittkirker kan virke i kontrast til en asketisk livsførsel, men det kan forsvares fra flere perspektiver:
Kunst som katekese: I etterkant av reformasjonen var den katolske kirken interessert i å bruke kunst som et middel til katekese – det vil si religiøs undervisning. Kirker ble sett på som "Guds hus," og kunsten der skulle tjene som et middel for å undervise de troende om Bibelens historier, helgenenes liv og kirkens læresetninger.
Barokken som en motreaksjon: Overdådig kunst og arkitektur fra barokkperioden (ca. 1600-1750), hvor jesuittene var særlig aktive, ble sett på som en motreaksjon til reformasjonens enklere og mer nøkterne estetikk. Den dramatiske og følelsesladede stilen i barokken var ment å inspirere ærefrykt, undring og en dypere, følelsesmessig tilknytning til troen.
Kunst som et uttrykk for Guds storhet: Jesuittene mente at skjønnhet og kunst kunne bringe en person nærmere Gud. En storslått, vakkert utsmykket kirke kunne ses som et verdig sted for guddommelig tilbedelse, som reflekterte Guds storhet og majestet.
Tilpasning til lokale kulturer: I misjonsarbeid tilpasset jesuittene ofte sin tilnærming til lokal kultur og estetikk. I noen tilfeller førte dette til rike utsmykninger av kirker for å appellere til lokale estetiske preferanser.
Selv om jesuittene la vekt på asketisk livsførsel for sine medlemmer, anerkjente de også verdien av kunst og kultur som verktøy for evangelisering, undervisning og tilbedelse. De balanserte dermed sin indre askese med ytre manifestasjoner av troens skjønnhet og storhet.”
Takk til Chat GPT. Vi kan legge til at Il Gesú regnes blant de første innen barokk arkitektur og ble tegnet av Giacomo Barozzi da Vignola og Giacomo della Porta. Kirken ble oppført på samme sted som Santa Maria della Strada hadde stått og hvor Ignatius hadde tilhold. Byggingen av kirken tok til i 1568 og den ble ferdigstilt i 1584.
Nå tar vi turen til den største, eller i hvert fall inntil nylig.
Peterskirken
Basilica di San Pietro in Vaticano, var inntil 1990 kristendommens største kirke, da paven innviet en hakket større i Yamoussoukro, hovedstad i Elfenbenskysten. Kirken har status som en av Den katolske kirkens patriarkalbasilikaer, og er ikke en katedral (bispesete). Biskopens kirke i Roma er Laterankirken, mens Peterskirken omtales som det pavelige kapell. Det er litt av et kapell.
Gulvarealet er 21 477 kvadratmeter med en ytre omkrets på 1778 meter. Kirken er 186,35 meter lang og 97,5 meter bred. Midtskipet er 40 meter høyt, og kuppelen 132,5 meter. Det er 44 altere, 11 kupler, 778 søyler, 395 statuer og 135 mosaikkpaneler. En rekke menn er begravd her, men bare to kvinner. Carlotta av Savoia-Lusignano og dronning Christina av Sverige som konverterte til katolisismen og flyttet til Roma før hun døde i 1689.
Skolebarn med Peterskirken foran seg. Fra Roberto Rosselinis Roma, åpen by/Roma città aperta (1945)
Plassen huset opprinnelig Caligula og Neros sirkus - to blad keisere som ikke levnes mye ære i ettertiden. Blant udådene som skal ha blitt begått her var korsfestingen av apostelen Peter i 64 eller 67, og den første kristne bygningen på stedet ble reist på 100-tallet. Det er funnet rester under Peterskirken som regnes som ruinene etter bygningen.
Konstantin den store var byggherre for den første kristne kirken her som ble påbegynt i 324 og innviet av pave Sylvester i 326. Ferdigstillingen tok flere år og varte til omkring 350. Kirken var konstruert som en typisk romersk basilika med fem skip som var omkring 91 meter lange. Monumentet til St. Peter sto midt i kirken med en baldakin over med fire snodde bronsesøyler. Disse opprinnelige søylene er bevart på de store søylene under kuppelen og inspirerte Berninis nåværende baldakin.
Kirken har endret form både innvendig og utvendig gjennom tidene. Gjennom hovedportalen kan vi legge merke til en stor, rød porfyrstein i gulvet. Her skal Karl den store, tysk-romersk keiser, stått da pave Leo kronet ham til keiser 1. juledag 800.
Foto: RBWK. 24. desember 2019 med juletre og julekrybbe fra alpene i bakgrunnen.
Et langvarig byggeprosess. I 1377 hadde paven kommet tilbake til Roma etter årene i Avignon, og nå ble Vatikanet valgt som offisiell residens for pavene framfor Lateranpalasset. I 1506 la pave Julius II ned grunnsteinen til den nye kirken. Grunnsteinen var av hvit marmor og innskriften lød: “Pave Julius II fra Liguria har i 1506, i sitt tredje regjeringsår, latt gjenopprette denne svært forfalne basilika.” Grunnsteinen befinner seg under pilaren med loggiaen som inneholder hodet til St. Andreas. Pave Julius II utpekte Donato Bramante som sjefsarkitekt, og arbeidet fortsatte under atten senere paver og nye arkitekter. Da Bramante døde i 1511, overtok Rafael, Giocondo da Verona og Antonio da Sangallo jobben og med dem utvidet de prosjektet. Bramante hadde planlagt en bygningsform som et gresk kors (+), men nå ble et latinsk kors valgt. Fra fugleperspektiv har Petersplassen og sidebygningen form som et nøkkelhull, som symboliserer Peters funksjon som nøkkelholderen til himmelporten (som også er Vatikanets emblem). Nøkkelen symboliserer også svaret på alle spørsmål; alle veier fører til Roma hvor svarene på alt finnes. Da den siste i trioen, da Sangallo døde i 1546, tok Michelangelo over. Han tok opp igjen tråden fra Bramante, tegnet kuppelen og sto for kunsten i Det sixtinske kapell før han døde. Kuppelen ble fullført i 1589. Den siste arkitekten i byggeperioden var Gian Lorenzo Bernini, som fikk jobben i 1629, og fullførte interiøret (med baldakinen over høyalteret som det mest imponerende) og Petersplassen.
Peterskirken og Vatikanmuseene holder til i Vatikanstaten. Dette er en egen stat som har status som verdens minste i både innbyggertall og areal. Staten huser pavesetet og selv om det meste av kommunikasjonen går på italiensk som utenfor grensene (som ikke har noen tollstasjon eller grensekontroll å ergre seg over), er det offisielle språket latin.
Før Italias samling i 1861 omfattet kirkestaten hele Midt-Italia, men samlingen krympet Vatikanets makt til Roma og omland. Her fikk paven god hjelp av den franske keiseren Napoleon III, men da han ble opptatt med krig mot prøysserne kunne italienske soldater sikre kontroll over byen. Roma ble Italias hovedstad i 1870, men den italienske staten ga paven rettighet over Vatikanet. Paven var imidlertid ikke tilfreds med å måtte la seg kue av den politiske makten, og Roma ble ikke formelt anerkjent som Italias hovedstad av Vatikanet før pave Pius XI og Mussolini undertegnet Lateranoverenskomsten i 1929.
Vatikanmuseene og Det sixtinske kapell
Vatikanmuseenes samling av kunst er mildt sagt overveldende, og er et levende bevis på hvordan pavene opp gjennom tidene har samlet kunst som i dag regnes som de største mesterverk i verden. Pave Julius II grunnla museene på 1500-tallet. Det sixtinske kapell med dets berømte Creazione di Adamo, hvor gud i skyene gir Adam liv, ble dekorert av Michelangelo. Stanze della Segnatura (Rafaels rom) er dekorert av Rafael og her finner vi blant annet hans berømte Skolen i Athen.
Utstillingene strekker seg over 7 kilometer (!) saler og korridorer og har alt fra egyptiske mumier og etruskiske og antikke byster og renessansemestere som Michelangelo og Rafael. Museene inneholder 54 gallerier (salas) inkludert Det sixtinske kapell.
Museene befinner seg i Palazzo Apostolico Vaticano som igjen består av to palasser, det opprinnelige Vatikanpalasset (nærmest Peterskirken) og 1400-talls palasset Palazzetto di Belvedere, forent av to lange gallerier. Innvendig er det tre gårdsplasser; Cortile della Pigna, Cortile della Biblioteca og i syd Cortile del Belvedere.
Seriene The Young Pope og The New Pope, skapt av Paolo Sorrentino er en underholdende og visuelt stimulerende oppvarming før et besøk.
Det samme er The Two Popes, regi Fernando Meirelles med de to ringrevene Anthony Hopkins og Jonathan Pryce i rollene som henholdsvis den avgående Benedikt og den tiltredende Frans.
Pontificio Santuario della Scala Santa
Når vi igjen har vært innom Paolo Sorrentino er veien kort tilbake til den stadig tilbakevendende La grande belezza (2013). Her utspiller seg flere scener seg i kirker, men den mest sentrale er Scala Santa hvor den gebrekkelige oldingen søster Maria kravler opp trappene, slik seg hør og bør (det er ikke lov å gå opp på vanlig vis, men man må krabbe i respekt for Jesus) i filmen (2013). Trappen hun skal bestige er den samme som Jesus måtte krabbe opp for å motta sin dom i Jerusalem. Den er i dag et av de viktigste pilegrimsmålene i Roma, og er ikke så langt unna San Giovanni, neste kirke i siktet.
San Giovanni in Laterano
Laterankirken er Romas katedral og i høyeste grad verdt et besøk. Katedral vil si at det er biskopens kirke, og selv om biskopen av Roma er paven, er det altså ikke Peterskirken som er katedral, men Laterankirken eller San Giovanni in Laterano som er dens offisielle navn. Kirken ligger som navnet antyder på Lateranhøyden. I tilknytning til San Giovanni finner vi Konstantins dåpskapell med døpefonten hvor keiseren etter tradisjonen ble døpt.
Foto: RBWK. Konstantins døpefont.
Foto: RBWK. Bispesetet.
Jeg er et avsnitt. Klikk her for å legge til din egen tekst og redigere meg. Det er lett.
Laterankirken omtales som intet mindre enn “Alle kirkers mor” og er viet Kristus og evangelisten Johannes. Kirken er en av de fire patriarkalbasilikaer og er som de andre utstyrt med en “hellig dør”. Denne åpnes hvert jubelår for pilegrimer som passerer etter å ha skriftet.
Foto: RBWK. Pilegrim på vent.
Foto: RBWK.
Santa Maria in Trastevere
Santa Maria er en av de eldste kirkene i Roma, og kirkens grunnplan og veggstrukturer stammer fra 300-tallet, altså 700 år før Olav ble den hellige på Stiklestad (1030). Men, vi skal ifølge kirkehistorien tilbake til 200-tallet for å finne den første kirkelige bygningen på stedet. Kirken ble utvidet på 700-tallet og med pave Innocens II, som var Trastevere-gutt, ble den ombygd rundt 1140. Marmorsøyler ble hentet fra antikkens etterlevninger som vanlig var på den tiden. Kirken har gitt navn til Trasteveres sentrale plass, Piazza di Santa Maria in Trastevere.
Foto: RBWK. Første juledag i Santa Maria in Trastevere med Rai Uno på plass for direktesending.
San Clemente
En liten spasertur fra Colosseum finner vi San Clemente. Fra utsiden er det ikke noe som tyder på at San Clemente er noe mer enn en av de utallige av Romas kirkebygninger, men fasaden bedrar. En tur inn, eller snarere ned i etasjene byr på en tidsreise gjennom Romas forskjellige gudedyrkelser. San Clemente, slik den framstår i dag sto ferdig i 1123, men det er den tredje religiøse bygningen på stedet. Under kirkens gateplan finnes en tidligkristen kirke fra 300-tallet og går man lenger ned, kan man oppleve restene av et mihraeum, eller et sted viet den romerske Mithraskulten.
Dette var en mysteriekult og mangelen på skriftlige kilder gjør det vanskelig å si hvordan religionsutøvelsen foregikk. Men innskrifter og bilder gjør det mulig å ha en forestilling om kulten. Kultstedet ble kalt mithreum og det er et slikt vi finner under Basilica San Clemente. De små rommene forteller om en kult for innviede, små grupper, og det er funnet matrester som tyder på at fellesmåltider var en del av samlingene.
Kontakt meg for innspill
Jeg setter stor pris på om du sender meg en melding hvis du ser noe her som du ønsker å kommentere, feil eller uklarheter, innspill eller tips om steder, filmer, kunst eller andre tanker du måtte få om Roma.