kinofil
Pantheon
Alle guders tempel og reserveløsning for begravde storheter.
Alle guders tempel
Alle guders tempel. Pantheon ligger sentralt, men som så mye annet inneklemt i Romas historiske sentrum. Tempelet er det best bevarte av de antikke templene og dagens bygning sto ferdig under keiser Hadrian på 120-tallet. En norsk forsker, Lise Hetland, hevder at bygget ble reist i betong stemplet med årene 114-116 under keiser Trajan (Hadrians forgjenger). Det de fleste er enig om er at keiser Septimus Severus (han med Severus-buen på Forum Romanum) fikk satt i stand utbedringer rundt 200.
Allen Leech som Agrippa, også kjent fra Downton Abbey 2000 år etter.
Forhallen bærer inskripsjonen Marcus Agrippa, keiser Augustus trofaste støttespiller og jevngamle svigersønn, og tidfester den opprinnelige bygningen til år 27 f. Kr. “Marcus Agrippa, sønn av Lucius, reiste dette i sitt tredje konsulat”. I år 80 ble denne bygningen ødelagt, og gjenoppbygd under Domitian, for så å bli ødelagt igjen i et lynnedslag i 110.Forhallen bærer inskripsjonen Marcus Agrippa, keiser Augustus trofaste støttespiller og jevngamle svigersønn, og tidfester den opprinnelige bygningen til år 27 f. Kr. “Marcus Agrippa, sønn av Lucius, reiste dette i sitt tredje konsulat”. I år 80 ble denne bygningen ødelagt, og gjenoppbygd under Domitian, for så å bli ødelagt igjen i et lynnedslag i 110.
Louvre Museum, CC BY 2.5, via Wikimedia Commons
I 609 fikk pave Bonifatius Pantheon i gave av den bysantinske (østromerske) keiser Fokas som holdt til i Konstantinopel, og bygningen ble innviet som kirke. Tempelets nye navn ble “Santa Maria ad Martyres”. At bygningen fortsatt står, skyldes antakeligvis denne tidlige vigslingen av bygget som kirke, men den opprinnelige marmorbekledningen fikk ikke være i fred og ble fjernet i middelalderen.
Pantheon består av to elementer. En søylefasade og en kuppelformet sylinder. Denne er bygget i betong med teglforskaling. Ytterveggene var opprinnelig kledt i marmor. Kuppelen har samme diameter som høyde, 43,3 meter og er den største som ble reist i romertiden.
​
Inne i rotunden finner vi verdens største uarmerte betonghvelv med en diameter på 43,30 meter. Sylinderen er oppdelt i to soner, en nedre som er rikt artikulert og en strengere øvre som leder til kassettetaket i kuppelen. Totalhøyden er lik diameteren, 43,30 meter. Inne er det syv nisjer. En hovednisje og tre mindre på hver side. Her var opprinnelig de syv plantgudene plassert. En åttende nisje er inngangen hvor vi fortsatt finner bronseporten fra Hadrians tid.
Hver dag klokka tolv lager sola en lyssirkel rett over inngangsdøra. Øvre sone har tolv mellomrom mellom de falske vinduene (som representerer de tolv stjernetegnene) og rommet har bare en lyskilde, hullet i taket (oculus) som måler 9 meter i diameter, og kan ha symbolisert sola. For at vannet som regnet inn i bygningen skulle dreneres bort, er gulvet svakt skrått med høyeste punkt i senter.
​
Pantheon er gravplass for kunstnere og maleren Rafael er begravd her. Over hans grav finner vi en statue av jomfru Maria av Lorenzetto som har ansiktstrekkene til Rafaels forlovede, Maria Bibbiena. I Pantheon finner vi også Italias konger etter 1870, Vittorio Emanuele II og Umberto I med sin dronning Margherita.
Årsaken til at de er her, var det dårlige forholdet mellom stat og kirke etter Italias forening, slik at paven ikke ønsket å stille hovedkirkene til rådighet som gravsted for kongene. I stedet ble Pantheon tatt i bruk.
Vittorio De Sica, regissøren av blant annet tidligere nevnte Sykkeltyvene/Ladri di biciclette (1948) tegner et hjerteskjærende portrett av fattigdom i Umberto D. (1952). Den aldrende Umberto rammes av nød og pengemangel i etterkrigstidens Roma. Dette er ikke akkurat noen lettbeint postkortfilm, men dessverre fortsatt aktuell og en viktig påminner om virkeligheten som mange streber med i vrimmelen av turister. I denne scenen kjemper Umberto med seg selv og sin stolthet om han skal gå over terskelen og tigge om almisser. Vittorio De Sica hadde en egen evne til å skape slike nære og allmennmenneskelige skildringer - gjerne med skuespillere som var uten erfaring. Carlo Battisti, som spilte hovedrollen var professor i lingvistikk og rollen var hans første og siste på film.​
Kontakt meg for innspill
Jeg setter stor pris på om du sender meg en melding hvis du ser noe her som du ønsker å kommentere, feil eller uklarheter, innspill eller tips om steder, filmer, kunst eller andre tanker du måtte få om Roma.