top of page

Småen

  • Writer: Rune Kreutz
    Rune Kreutz
  • Jan 4, 2021
  • 4 min read

Updated: Jan 7, 2021




16. januar er det 100 år siden premieren på The Kid. Slik jeg husker det var The Kid eller Småen (1921) en av de første filmene jeg viste som nyansatt medielærer for snart 15 år siden. Publikum besto av i underkant av 50 ungdommer rundt 16. En temmelig krevende masse vil nok mange si, og ikke veldig mottakelig for stumfilm i sort-hvitt. Slik jeg også husker det, og det kan hende noen av de tilstedeværende husker det annerledes, men like fullt, slik jeg husker det ble det tårer i øyekroken hos flere enn meg. De som har sett filmen gjetter nok hvilken scene jeg tenker på som mest rørandes.


Først et lite resymé. Charlie, landstrykeren, bor kummerlig og lever av strøjobber. En dag finner han en forlatt baby som han tar vare på med mye kjærlighet, men lite annet. Gutten vokser til og samfunnets voktere griper inn for å sørge for at barnet får nødvendig oppdragelse. De kommer for å ta ham, men Charlie gir ikke fra seg sønnen så lett. Etter en jakt over hustak og på lasteplan ender med de gjenforent. En gjenforening for historiebøkene. Her kommer følelsene. Og tårene.


Jackie Coogan som Småen ble en av filmens første barnesuperstjerner.


Men, hva var det med Jackie egentlig?


Jackie Coogan ble født i 1914 i Los Angeles. Han var ikke mer enn tre år da han debuterte på film, og da han fikk rollen av Charlie Chaplin i Småen, var han i en alder av 6 allerede en erfaren skuespiller. Med rollen i Småen skjøt karrieren rakettfart, og utover 1920-tallet tjente Jackie mer enn de fleste av hans voksne kollegaer kunne drømme om. Pengene fikk han imidlertid ikke så mye glede av selv, da moren og stefaren brukte dem opp på egne utskeielser. Dette førte familien inn i rettsvesenet, men etter at advokatene hadde tatt sitt var det ikke mye igjen til Jackie. Han fortsatte karrieren som skuespiller, men som eks-barnestjerner flest, med vekslende hell.


Mest kjent, er kanskje hans rolletolkning som onkel Fester i TV-serien The Addams Family på 1960-tallet (som jeg så på svensk fjernsyn mot slutten av 1970-tallet). Jackie Coogan døde i 1984, og det er liten tvil om at Chaplins film er hovedårsaken til hans berømmelse og status i filmhistorien.


Skyldtes alt Chaplin? Jackie Coogan var søt. Mye søtere enn hva man kunne tro når en tenker på hans framtoning i The Addams Family. Men, strengt tatt er det millioner av søte småunger, og det var ikke annerledes i 1921. Coogan hadde det magiske lille ekstra. Chaplin så det og kanskje også noe annet i den lille sjarmøren.


Charles Spencer Chaplin ble født i London 16. april 1889. Ved et underlig historisk sammentreff, bare fire dager før Hitler, mannen han skulle parodiere i The Great Dictator (1940), kom til verden i Østerrike. Chaplin ble født inn i en teaterfamilie, og moren ble tidlig eneforsørger. Da han senere skildret tilværelsen på gaten gjennom sin rolletolkning som The Tramp eller landstrykeren, var det med en solid dose lærdom fra livets skole. Chaplin var på turné i USA, da han i 1912 ble tilbudt sin første filmrolle. Året etter signerte han kontrakt med Mack Sennett og Keystone Film Company. Den omflakkende vaudevilletilværelsen var over, men filmproduksjon på 1910-tallet var langt fra noe hvilehjem. Produksjonsvolumet var enormt, og Chaplin leverte. I 1914 møtte publikum han som første gang i landstrykerantrekket som skulle bli legendarisk i filmen Kid Auto Races at Venice. Snart var Chaplins stjernestatus stor nok til å ta kontroll som regissør og i tiden fram til 1920 blir Charlie Chaplin en internasjonal stjerne. Livet som filmstjerne innebar ikke bare berømmelse, men også fristelser av ulik art, den gang som nå, og Charlies store last var kvinner. Økt stjernestatus økte også tilgangen, og selv om toleransen for eldre menns omgang med yngre kvinner var større den gang gikk det en grense ved svangerskap. Mildred Harris var 17 år og hadde blitt gravid med Chaplin. Alternativene for Chaplin var giftemål eller arrestordre. De ble foreldre til en liten gutt som døde etter bare tre dager. Tapet kan ha inspirert til historien om Småen, og bare ti dager etter begravelsen av den lille babyen var Chaplin i gang med planene om en ny film hvor landstrykeren blir fosterfar for et forlatt barn.


Det har blitt hevdet at følelsene vi ser Chaplin overøse lille Jackie med i The Kid, var en del av hans egen traumebearbeiding etter tapet av sin egen sønn. I Jackie fant han også en formbar mottaker for hans kreative idéer og regi. Tross sin unge alder hadde Jackie flere års erfaring fra vaudevillescenen, ikke ulik Charlies egen oppvekst. Da sosialarbeiderne kommer for å ta småen fra Charlie, blir det personlig:


The emotional element of the film reaches a peak of poignancy in the scenes where the social workers try to take the boy away to an orphanage. The anguish and ferocity of the Tramp’s fight to keep him are unquestionably inspired by memories of Chaplin’s own childhood heartbreak at being taken from his mother at seven years old and placed in a home for destitute children. charliechaplin.com

Det er denne scenen som står tilbake som mest minneverdig i The Kid. Samspillet mellom Charlie og Jackie, og selvsagt musikken som blir til en signaturmusikk ikke bare for Chaplin, men en hel æra. Det er som en tåre klemmer seg fram i øyekroken bare ved å tenke på det. Chaplins svin på skogen som rundbrenner er også den del av historien, men i det magiske øyeblikket der de to omfavner hverandre handler det om kjærligheten mellom en fosterfar og hans sønn. Det handler om den lille, fattige mannens kamp mot overmakt og myndigheter. Og det handler, som det så ofte gjør i Chaplins verk, om troen på det gode i mennesket. Uansett hvem du er, hvor du kommer fra og hvor mye du har. Verdt å lytte til selv om det kommer fra en millionær, globalt ikon og notorisk utro rundbrenner med nevnte svin på skogen. Chaplin skapte filmhistorie med The Kid og Jackie Coogan. Jeg velger å tro at det måtte være Jackie akkurat der og akkurat da.



Se The Kid på MUBI - https://mubi.com/films/the-kid


Verdt å lytte til om Chaplin: Charlie Chaplin – från rännstensunge till Hollywoods hetaste, SR, P3 Historia,




Recent Posts

See All
Scener fra et presidentskap#1

Trump: - Jeg vil bli pave Ifølge VG. I løpet av de 41 sekundene videoen varer, er det ingenting i journalistens vinkling eller fokus som...

 
 
 
Sinna på ordentlig?

Jeg har skrevet artikkelen "NRKs etiske risikosport" i Rushprint om utfordringer ved realitysjangeren. Les artikkelen her

 
 
 
Noen favoritter

En gang i mellom får jeg spørsmål om min favorittfilm. Spørsmålet får meg til å kaldsvette før jeg begynner en lang monolog om den ene og...

 
 
 

Comments


© 2021 av Kinofil. Proudly created with Wix.com

bottom of page